BRISKEBYEN FOTBALLAG B-LAGET, KRETSMESTERE, HAM-KAM. Foran v: Arne Granberg, Leif Borch Larsen, Leif Edvartsen, i midten: Nils Hagen, Olaf Kristiansen, Trygve Johansen. Bak: Sigurd Johansen formann, Oskar Fjeldseth (?), Odvar Antonsen (Jim Malman), Leif Tangen, Gothard Hagen, Gunnar Mostue.
Foto: Domkirkeoddens fotoarkiv
I 1928 ble fotballkretsene i Hamar og Omegn og Oppland slått sammen til Oplandenes Fotballkrets. Lagene var rangert i 3 klasser: A, B og C. Briskebyen som i 1928 hadde ca. 60 medlemmer måtte som nykomling starte med sitt førstelag i C-klassen. Mens andrelaget måtte nøye seg med privatkamper. 3.juni gikk første kretskamp hvor Ottestad ble feid av banen med 7-0. Og seiersrekken fortsatte: 7-1 over Løten, 8-1 over Ringsaker, før den gjeldende klubbrekord ble satt 15.juni: 16-1 over Elverum. Det ble sagt at BFL-keeperen ikke var helt frisk den dagen og derfor slapp inn et mål!
Alle kretskampene forløp uten tap og det var først da kretsmesterskapet i klasse C skulle avgjøres at årets eneste tap kom: 2-4 mot Vardal C. Kvalikkampene gikk greit: 4-1 over Moelven og 8-1 over Bøverbru. Og med det var førstelaget klar for B-klassen neste sesong og andrelaget kunne spille kretskamper i C-klassen. I desember 1928 feiret BFL både opprykket og sitt 10-årsjubileum med fest i Håndverkeren. Og like før jul ble Hamar AIL stiftet, en klubb som i april 1946 skulle gå sammen med Briskebyen og danne Hamarkameratene.
BFL tilbragte så 2 sesonger i B-klassen. Laget lå an til opprykk i 1929 men ble stoppet av Vardal i kvalikkampen. Men i 1930 tok de vare på sjansen. Seier over Lyn, Gjøvik B og Fram, Brumunddal ga henholdsvis kretsmesterskap og opprykk til A-klassen. Andrelaget spilte begge årene i C-klassen uten den store suksessen med Ottestad, Nes, HIL og Ådalsbruk som motstandere.
1931 ble et merkeår i og med at det ble besluttet at draktene skulle bestå av hvite trøyer og grønne bukser – en sammensetning som er blitt et velkjent varemerke for klubben. Tidligere hadde klubben spilt i svarte bukser. Forventningene var store foran 1931-sesongen men tilværelsen her ble ingen dans på roser, men de holdt seg i A-klassen i de kommende 5 sesongene. Beste plassering var en 5.plass i 1934. men i 1935 ble det tap i kvalikkamp for å holde seg i A-klassen og dermed nedrykk til B-klassen i juli. Dette hadde sammenheng med en ny serieordning da det fra nå ble spilt høst/vår. Men oppholdet i B-klassen ble kortvarig: Med 5 seire av 6 mulige ble det sommeren 1936 nok en gang kretsmesterskap og opprykk. Og andrelaget var ikke snauere enn at de ble kretsmestere i C-klassen.
I 1931 deltok BFL for første gang i NM der det ble et klart tap 2-6 i 1.runde mot Lillestrøm SK. I 1932 tap 0-8 i 1.runde mot Jevnaker. I 1933 kom de til 2.runde men der stoppet det med tap 0-5 mot Sarpsborg. I 1934 tap 0-1 i 1.runde mot Brane. I 1935 tap 1-2 e.e.o. mot Frigg. I 1936 stortap 0-8 mot Fredrikstad i 1.runde. Fredrikstad som ble norgesmestre både 1935, 1936, 1938 og 1940. I 1937 kom BFL til 2.runde der det ble 0-3 tap for Mjøndalen.
Briskeby Gressbane
Helt fra den spede start i 1918 var baneproblematikken klubbens største problem. Treningen foregikk på plasser som mindre plasser til de ble jaget. Det kunne være Utstillingsplassen, Bjørkelunden eller Veslevika nede i Akersvika (ved lav vannstand). De første årene var det stort sett og spille privatkamper mot lag som hadde en egen bane. Fra 1928 avviklet BFL sine kamper på Vangbana og senere fikk de leie Ottestadbana da denne sto ferdig i 1930. Så ble Vangbana leid til trening og kampene i B- og C-klassen mens Hamar Stadion ble leid til A-kampene. Etter hvert ble dette en uholdbar situasjon og klubben stod i fare for å legge opp et år i påvente av at laget skulle få et eget anlegg.
Men 15.april 1934 godkjente generalforsamlingen i BFL planene for å bygge egen bane, og det første spadestikk på gressbanen ble tatt allerede åtte dager etterpå. Og folk gikk mann av huse for å gjøre en innsats. Hauger ble jevnet med jorden og store hull fylt igjen. De forskjellige arbeidslag satte sin ære i å kjøre flest trillebårer med masse, og med dagens hjelpemidler i erindring var det utrolig raskt hvor området ble forandret. En statistikk forteller at 63 prosent av medlemmene deltok i dugnaden. Lønnet hjelp utførte 1200 dagsverk, og i gratisarbeid ble utført 320 dagsverk. Det ble i løpet av sommeren 1934 uttatt 5600 kubikkmeter masse, 1200 kubikkmeter matjord og nedlagt 141 kloakkrør. Da arbeidsåret 1935 tok til i april ble de første sprengningsarbeidene utført. 200 kubikkmeter fjell ble sprengt vekk, og i begynnelsen av mai gikk arbeidsgjengen i gang med å bygge en 700 meter lang steingrøft, tilkjøring av masser fra byggetomter, finplanering, høvling og valsing. Den store drivkraften bak dette prosjektet var Paul Hansen som var formann i banestyret og lagsformann i disse viktige årene.
Så kom den store dagen – 28.juni 1936 – ble Briskeby Gressbane offisielt åpnet. Åpningskampen ble spilt mellom Lyn, Oslo og et forsterket BFL-lag. En kamp som Lyn med fem spillere som senere kom med på det berømte bronselaget, vant 4-1. Kampen ble sett av 2.500 tilskuere og ble dømt av Oddvar Antonsen (Malman).